Kreative sjeler
Blant alle bøkene jeg leser, så kommer den til meg; boka som jeg vil elske for alltid. Og denne sommeren og også høsten - ja; for alltid vil “The Artist´s Way” - boka om kreativitet av Julia Cameron være min - som jeg kaller bøkene som får stå i fred i den nesten tomme Montana-hylla i stuen. Allerede i forordet, vet jeg det. Du, kjære bok, vi to, skal følge hverandre resten av livet.
Vi er alle kreative. Alle sammen. Viser (og ikke bare sier) hun i boka si - og jeg forstår det så inderlig vel. Og er helt enig.
Julia, vi har gått over til fornavn nå, er en av mine, som jeg sier det, tørrlagt siden 1978. Jeg kjenner igjen mye fra AA sin forståelse om at livet er mer enn det vi ser, at vi lever magisk ved å åpne oss opp for det åndelige universet og vi må tørre å gjøre det, og ikke bare snakke om det.
Flere store kunstnere og kreative sjeler er der; i metodikken. Metodikken er et for kaldt ord, men for å gå over til Nike; det holder ikke å tenke det - vi må gjøre det også. Så tanken om at en dritings forfatter skriver bra - er en skrukkete myte - uten noe sannhet i seg. Vi er best med rene klare tanker. Vidsyn.
Seinere idag, skal jeg ta den med meg, legge meg i gresset og lese mer. Sakte, ord jeg har lest før, men som jeg på en måte ikke har lest likevel. De har ikke festet seg i meg, så pass mye har jeg lest, at jeg vet dette. Gresset må bli oppvarmet av solen først, få bort nattens dufter og gi meg ly fra byens lyder og trekke meg nærmere jordens indre og alt det mytiske jeg vet er der under den grønne flaten jeg legger meg varsomt ned på.
Boka har 3 vakre råd, hvis jeg kan kalle dem det. For det første, så er det “Morning Pages”, det å skrive hver eneste morgen. Jeg gjør det nå, det er min form for meditasjon, som Julia sier det er. Skrive, skrive….og skrive.
Om en stund skal jeg lese hva jeg har skrevet, men ikke ennå. Så er det Artist date - en date med deg selv, være god med deg selv. Det er ikke vi mennesker så veldig flinke til. Vi er flinkere til å kritisere oss selv, enn framsnakking som Kronprinsen sa det. En liten rusletur alene. Gå i Operaen. Alene, med deg selv. Finne de kunstutstillingene du gjerne vil se - og gå dit. Nyt. Og lær. Just Do It - som Nike sier det.
Det siste er det aller sterkeste; åpne opp for The Great Creator - ta i mot kraften. Om du kaller ham Gud - som vi gjør i AA (Higher Power) eller The Great Creator. Skaper—-what so ever - fjern din lukkethet, den som sperrer din kreativitet, og tør å gjøre det. Og så elsker jeg alle de små øvelsene vi blir tipsa om i boka; Tegne. Danse i regnet. Klatre i en klatrevegg. Bestige en liten fjelltopp. Kysse et tre i skogen.
Livet er en myk prosess. Vi kreative sjeler finner andre av samme sort. Meant to be - på en måte. Og Gud finner oss. Skap det du er her for, hvisker Han lydløst til meg. Enten som film-producer. Forfatter. Skulptør. Eller som blogger. Selv har jeg funnet stemmeleie her i bloggen min - jeg hvisker til deg; som jeg ikke ser, men føler - du er meg så nær.
Jeg tok et fotokurs og så dro jeg til Roma for å vandre rundt og fotografere. Og inne i mellom ble det også en selfie.
“Every blade of grass has its Angel that bends over it and whispers, “Grow, grow”.”